Rettigheter for deg med dysmeli

Staten sitt ansvar:

Staten sitt viktigste bidrag er for å sørge for tjenester er å:

• Vedta lover
• Bevilge midler 
• Legge forholdene til rette for blant annet utdanning av fagfolk
• Den ordningen som staten har direkte ansvar for, og som betyr mest for personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende, er folketrygden.

Folketrygden:

Ytelser i folketrygden kalles trygdeytelser. Det er folketrygdeloven som bestemmer hvilke ytelser den enkelte har krav på. Folketrygden er en retthetslov. Det betyr bland annet at hvis en fyller vilkårene for å få en trygdeytelse, kan ikke nav avslå med begrunnelse i at det ikke er mer penger igjen. Nav står for arbeids og velferdsetaten.

Folketrygden har bestemmelser om dekning av utgifter man har på grunn av funksjonsnedsettelse. Dekning av arbeidsinntekt når du selv, eller pårørende må være borte fra jobb, uførepensjon og utlån av hjelpemiddler som kan avhjelpe konsekvensene av en funksjonsnedsettelse, og en rekke andre ytelser.

Søknad om trygdeytelser skal sendes til nav kontoret der du bor. Den delen av nav kontoret som behandler saker etter folketrygdloven er statlig. Nav forvalter ordninger som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pengsjon, kontantsøtte og barnetrygd.

Andre aktuelle statlige ordninger:

Andre ordninger som kan ha betydning som staten har et direkte ansvar for er:

• Statlige universiteter og høyskoler
• Lånekasse og husbanken

Fylkeskommunen sitt ansvar:

• Offentlig tannhelsetjenesten
• Hjelpemiddelsentralen (som sørger for utdeling av hjelpemidler i fylket)

Fylkeskommunen har etter opplæringsloven ansvaret for å ha et tilbud om videregående opplæring. Det er også fylkeskommunen sitt ansvar å gi tilbud om grunn og videregående opplæring til barn som er i en barnevern eller helseinstutisjon.

Kommunen sitt ansvar:

Etter helse og omsorgstjenesteloven skal kommunen bland annet ha tilbud om:

• Hjemmehjelp
• Hjemmesykepleie
• Habilitering/rehabilitering
• Støttekontakt
• Økonomisk rådgiving
• Omsorgslønn
• Brukerstyrt personlig assisten (bpa)
• Etter opplæringsloven skal kommunen ha tilbud om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, grunnskoleopplæring og skolefritidsordning.
• Kommunen har også ansvaret for å ha et tilbud om barnehageplass.
• Kommunen har ansvar for å behandle søknader om lån til bolig og bostøtte.
• Det er også kommunen som har hovedansvaret for å vurdere hvilke hjelpemidler den funksjonshemmede har behov for.

Når det gjelder ytelser etter helse og omsorgstjenesteloven, har man ikke krav på et optimalt tjenestetilbud. Kommunen kan ta økonomiske hensyn i utformingen av tjenestetilbudet så lenge alle livsviktige behov blir dekket. Det betyr at kommunen i utgangspunket bestemmer hvilke tjenester en bruker skal få, så lenge det som tilbys faktisk oppfyller minstestandaren. Dette gjelder selv om kommunen etter pasient og brukerrettighetsloven skal legge stor vekt på hva brukeren ønsker selv.

Kommunen har også ansvaret for legevakt og fastlegeordningen.

Fylkesmannen:

Fylkesmannen er klageinstansen for vedtak av kommunen og spesialhelsetjenesten. Det betyr at fylkesmannen blant annet behandler klager på ulike områder, som:

• Omsorgstjenester (for eksempel omsorgslønn)
• Klager etter opplæringsloven (for eksempel spesialundervisning)
• Klager på behandling i en helseinstutisjon (for eksempel feil behandling)

Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak etter barneverntjenesteloven. Det gjelder de klagesakene som ikke skal behandles av fylkesnemnda for sosial sakter.

• Rettighet for alle som har behov for langvarig og koordinerte helse og omsorgstjenester.
• Individuell plan er et verktøy for å lage et tjenestetilbud som er tilpasset brukerens behov.
• Planen skal være et verktøy for samarbeid mellom brukeren og de ulike tjenesteyterne i hjelpeapparatet, og den skal være en oversikt over tiltak og mål det skal jobbes etter. Planen skal ta utgangspunkt i brukerens egne mål og behov.
• Det er koordinerende enhet i din kommune du skal kontakte med forespørsel om å få utarbeidet en plan. Hvis kommunen ikke har systamatisert hvem som har ansvar for å sette i gang planarbeidet, har alle tjenesteytere innen helse og sosialsektoren i helseforetak, plikt til å hjelpe deg med dette.
• En tjenesteyter, ofte kalt koordinator, skal til enhver tid ha hovedansvaret for oppfølging av den individuelle planen. Koordinatorens hovedoppgave er å sikre god fremdrift i planarbeidet, at du får den informasjonen du trenger, og at du i samsvar med prinsippet om brukermedvirkning har innflytelse i planarbeidet.
• Koordinator i forbindelse med individuell plan vil som hovedregel oppnevnes i kommunen.
• Forskriften til IP gir ikke planeier rett til å velge hvem hun eller han vil ha som koordinator, men planeier skal kunne uttale seg om hvem hun eller han ønsker som koordinator.
• For brukere med behov for langvarig og koordinerte tjeneste skal kommunen og spesialhelsetjenesten tilby koordinator uavhengig av om bruker ønsker individuell plan. Formålet med koordinator vil da være det samme.

• En vanlig form for samhandling rundt en individuell plan er å etablere en ansvarsgruppe. Hensikten med å ha en ansvarsgruppe er å sikre et tverrfagelig samarbeid, informasjonsfylt og koordinerte tjenester, der deltakerne er fastere forpliktet enn om de ulike tjenesteyterne kun kontaktes ved behov.
• Ansvarsgruppe ledes som regel av den som er koordinator for IP der en slik plan foreligger, evt. av en oppnevnt koordinator der IP ikke foreligger.
• Koordinator og planeier eller pårørende der det er mest aktuelt, bør fellesskap finne frem til hvem det er hensiktsmessig å ha med i ansvarsgruppen. Noen tjenesteytere er så sjeldent med i livet til en planeier at de heller kan innkalles dersom det er enkeltsaker det er ønskelig at de deltar på. 
• Ansvarsgruppen bør møtes jevnlig, men hyppigheten bør avpasses den faktiske situasjonen. I stabile perioder kan det være behov for færre møter enn ved planlegging av overganger og i situasjoner der noe uventet oppstår.
• Ansvarsgruppe er ikke pålagt i lov eller forskrifter.

• Barn og voksne som har behov for å få hjelp til å ha et sosialt og en meningsfylt fritid kan søke kommunen om å få støttekontakt. Tjenesten gis utfra personens behov og ønsker.
• Alle kommuner har en plikt til å ha en støttekontaktordning.
• Det er gratis, men du må selv regne med å dekke egne utgifter.
• Noen kommuner har organiserte støttekontakttjenester slik at personen kan velge mellom tre ulike løsninger: – Individuell støttekontakt, Deltakelse i en aktivitetsgruppe, Individuelt tilbud med en frivillig organisasjon.
• Tips: kom gjerne med forslag til aktuell kanditat. (familie, venner, kjent, etc.)

• En måte å organisere tjenestetilbudet støttekontakt på når fysisk aktivitet er ønskelig.
• Treningskontakten skal hjelpe med å komme i gang med trening, inspirere og finne egnede fysiske aktiviteter.
• Tilbud om treningskontakt er gratis.
• Personer som engasjeres som treningskontakt må gjennomfre et kurs som avsluttes med en prøve.
• Tips: kom gjerne med forslag til aktuell kandidat. (familie, venner, kjente etc.)

• Til personer som på grunn av funksjonsnedsettelser trenger ledsager for å delta i samfunnet.
• Ordningen skal gi ledsager fri/rimelig adgang til offentlig kultur og fritidsarrangement og offentlige transportmidler der ordningen aksepteres.
• Ledsagebevis er ikke lovpålagt, men en frivillig ordning som kommunen kan innføre.
• Noen kommuner har en nedre aldersgrense på 6år.

• Alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.
• Målet med BPA er å bidra til å gi personer assistansebehov, et selvstyrt, aktivit og mest mulig uavhengig liv, uansett funksjonsevne.
• BPA er knyttet til brukeren som person, og defineres gjennom fire prinsipper: Hvem, hva, hvor og når. Har du BPA kan du selv bestemme hvem som skal assistere deg. hva assistenten skal gjøre, hvor assistansen skal skje og til hvilke tider den skal utføres, innenfor de tidsrammene kommunen har satt-
• Når tjenestene organiserer som en BPA- ordning er det brukeren selv som organiserer og leder arbeidet med assistentene. Dersom brukeren selv ikke kan være arbeidsleder, kan arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner brukeren godt. Arbeidslederen ivaretar i slike tilfeller arbeidsledelsen sammen med eller på vegne av brukere.
• Arbeidsgiveransvaret i en BPA- ordning kan organiseres på ulike måter. Kommunen kan ivareta arbeidsgiveransvaret selv eller inngå avtale med offentlige eller private aktører om å tilby BPA og herunder ivareta arbeidsgiveransvaret også overlates til brukeren selv.
• Den som har behov for tjenester, og ønsker å tjenestene organisert som BPA, kan søke kommune om dette. Kommune skal foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov for tjenester, og herunder om vedkommende fyller vilkårene for å ha rett til BPA.
• Rettighetene gjelder personer under 67år som har et langvarig (over 2år) behov for personlig assistanse og avlastning for barn minst 32 timer per uke. Rettighetene gjelder også hvis behovet er over 25 timer per uke (men mindre enn 32 timer per uke) hvis det ikke medfører vesentlige økt kostnader for kommunen å organisere tjenestene som BPA- ordning. Kommunen må dokumentere dette. Er assistenbehovet under 25 timer per uke, kan man få BPA på kommunalt skjønn.

Du kan få omsorgspenger i: 

• 10 dager pr kalenderår
• 15 dager per kalenderår hvis du har omsorg for mer enn to barn.
• 20 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen,
• 30 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen for mer enn to barn. 
• Hvis du har et sykt eller kronisk funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, kan du i tillegg få 10 søknadsdager for hver kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når du er alene om omsorgen, dobbles antall stønadsdager.
• Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

• Du kan få grunnstønad for å dekke helt eller delvis ekstrautgifter som oppstår på grunn av sykdom, skade eller medfødt funksjonshemming.
• Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Som utgangspunkt må ekstrautgiftene vare 2-3år eller mer for å kunne betraktes som varig. Periodevise ekstrautgifter regnes som varige dersom de er stadig tilbakevendende over lengre tid.
• Grunnstønad blir gitt etter seks satser. Ekstrautgifter må minst tilsvare grunnsats 1.
• Enkelte diagnoser, som Cøliaki, adhd gir rett til grunnstønad etter fastsatte satser uten nærmere dokumentasjon av ekstra utgifter.

Vedlegg til søknad: Legeattest og dokumentasjon på utgiftene

• Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller medfødt funksjonshemming.
• Det er en forutsetning at det er etabblert et privat pleieforhold, eller at hjelpestønaden setter familien i stand til å opprettholde et slikt privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet. Hjelpebehovet må ha en varig karakter. Det må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer grunnet den medisinke tilstanden.

Når foreligger et særskilt pleie og tilsynsbehov?

• Når evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt.
• Der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.

Hva menes med private pleieforhold?

• At pleien eller tilsynet blir utført av private som ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger eller naboer.
• Er pleie og tilsynsbehovet vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad kan man søke om forhøyet hjelpestønad. Det er den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien/tilsynet som er avgjørende.

• Omsorgslønn kan gis til privatpersoner som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i hjemmet. Omsorgslønn skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprette omsorgsarbeidet for sine nærmeste.
• Fast beløp hver måned som en godtgjørelse for noen av timene som blir brukt på pleie og omsorgsarbeidet i hjemmet. Ved innvilgelse og fastsettelse av omsorgslønn er det personens ekstra pleiebehov og dermed mengden av ekstra arbeid som vurderes.
• Ordningen finansieres og administreres av den enkelte kommune som avgjør både om omsorgslønn skal gis, hvor mange timer som skal gis og fastsetter timesatsen. Kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke hjelpebehovet.
• Kommunen kan kreve at man først søker Nav om hjelpestønad før søknad om omsorgslønn blir behandlet, men det er ingen forutsetning for å få omsorgslønn at en søker hjelpestønad blir innvilget.

• Kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved deltakelse på kurs eller annen opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn som du har omsorgen for.
• Beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100% av sykepengegrunnlaget. Arbeidsgiver kan forskuttere opplæringspengene og kreve refusjon fra nav. Ingen arbeidsgiverperiode. Feriepenger for de tolv første ukene med opplæringspenger.
• Ved behov kan flere omsorgspersoner få opplæringspenger samtidig. Du kan også få opplæringspenger etter at barnet er fylt 18 år. 
• Selvstendig næringsdrivende har også rett på opplæringspenger.

• Pengegave som deles ut til personer som fyller bestemte kriterier. Ofte deles legater ut av stiftelser, men hvem som helst kan egentlig dele ut et legat.
• Det finnes legater for mange ulike formål. Eksempel: Stiftelsen Cathrine og Nils Hals`legat for funksjonshemmede. Formål å yte hjel til fysisk funksjonshemmede divider, fortrinnvis på områder hvor det offentlige ikke yter bidrag, eksempel til spesial utstyr eller utdanning.

Legat håndboken utgis hvert år:

• Kan kjøpes, lånes på bibliotek eller gå inn på: 
• legathandboken.no
• legatsiden.no

Det er mulig å søke på samme legat hvert år, og på flere legat samtidig.

Søknad:

• Legeattest hvor funksjonshemningen beskrives
• Konkret angis hav det søkes om
• Hvilket beløp det gjelder

• Husbanken kan bidra med kån og tilskudd både ved ny bolig og ved ombygging av eksisterende bolig.
• Nav hjelpemiddelsentralen kan kun bidra med tilskudd ved ombygging av eksisterende bolig, hvor det allerede bor en person med nedsatt funksjonsevne.

Tilskudd i stede for heis og/eller rampe:

• Tilskudd gir ofte bedre og varige løsninger enn utlån av hjelpemidler. Tilskudd gir mulighet for å få alle rom på et plan og endre inngangspartiet til boligen og garasjen.

Hjelpemidler og tilpasning av bolig:

• Hvis du har et vesentlig og varig funksjonsnedsettelse kan tilpasning og hjelpemidler gjøre deg mer selvhjulpen og i stand til å bli boende hjemme.

Har du varig (over 2år) og vesentlig nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte kan du få stønad til tilpasning og hjelpemidler fra folketrygden. Hjelpemidlet må være nødvendig og henisktsmessig for at du skal:

• Kunne bli mer selvhjulpen og få løst problemer i dagliglivet.
• Kunne bli boende hjemme.
• Kunne bli pleid hjemme. 

Hva kan du få?

• Døråpnere og annen omgivelseskontroll
• Rampe og trappheis
• Toalett med dusj og tørkefunksjon
• Heve og senkemekaniskme til kjøkkeninnredning og bad.

Folketrygden kan også dekke montering, demontering av hjelpemidler.

Kommunehelsetjenesten kan gi råd om tilrettelegging av bolig og hjelpe deg med å finne aktuelle hjelpemidler for deg. Du kan søke kommunen om tilskudd til bygningsmessig endring.

• Beitostølen helsesportsenter (bhss.no)
• Sunnaas sykehus (suunaas.no) (TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser)
• Rehabilitering, Ottestad (sykehuset innlandet hf)

• Hvis du har en varig funksjonsnedsettelse som medfører behov for småhjelpemidler kan du søke om et økonomisk tilskudd fra nav.
• Tilskuddsordningen er ment å dekke de ekstra utgiftene du har til rimelige tekniske hjelpemidler som ikke er del av hjelpemiddelsentralens sortiment.
• Du må søke skriftelig om tilskudd til rimelige hjelpemidler.
• Søknaden må beskrive funksjonsproblemene og gi en begrunnelse på hvorfor det er nødvendig med småhjelpemidler for å fungere i dagliglivet.
• Du må selv gå til innkjøp av produktene.
• Du kan søke nytt tilskudd etter fire år.

• Spesialutstyr er utstyr som ikke kan leveres fra bilfabrikk, men som monteres av en bilombygger.
• Du kan søke om spesialutstyr både til trygdefinansiert bil og til privatfinansiert bil. 
• Eksempel på spesialutstyr er håndbetjening av gass/brems og utstyr for innlasting av rullestol. 
• Spesialutstyr skal avhjelpe en varig funksjonsnedsettelse, søknad må derfor være medisinsk begrunnet med uttalse fra ergoterapaut, fysioterapaut eller lege. 
• Du må ikke fylle vilkårene for bilstønad for å få tilskudd til spesialutstyr.

Tilhenger:

• Du kan søke om tilhenger og tilhengerfeste for å frakte nødvendige hjelpemidler, eksempelvis elektrisk rullestol. 
• I vurderinger ses blant annet på hvilket formål hjelpemiddelet er innvilget til.
• Du kan bare få tilhenger dersom behovet gjelder daglig bruk. 
• Ferie og fritidsreiser blir ikke tatt hensyn til

Et grunnmønster er et grunnriss av kroppens form og mål som brukes som grunnlag for å skreddersy klær. 
Spesialmønster innebærer at klærne blir sydd med utgangspunk i grunnmønster.
Nav gir støtte til dette hvis du:

Har feilstillinger i ryggen, overkroppen, armer eller ben.
Manglende armer eller ben
Armer eller ben som er vesentlig kortere enn vanlig.
Du kan ikke få støtte til å spesialtilpasse eller sy om klær som er kjøpt i vanlig butikk, eller til å kjøpe spesialtklær for funksjonshemmede. 
Hva kan du få støtte til?

Utgifter til grunnmønster.
Utgifter til å endre grunnmønstert.
Utgifter til å få spesialsydd klær etter grunnmønster.
Hvis alle klærne dine må sys, kan du få dekket årlige utgifter med inntil 22 295kr. Hvis du bare trenger spesialsydde klær til overkroppen eller underkroppen, kan du årlig få dekket inntil 11 148kr.

NLB gratis utlån av lydbøker og punktbøker.

Hvem kan låne?

• NLB er bibilioteket for barn, ungdom, voksne og studenter som strever med å lese. Alle som har vansker med å lese trykt teks og vanlige bøker på grunn av funksjonsnedsettelse eller sykdom, kan melde seg inn. 

Årsaker til nedsatt leseevne kan være:

• Svekket syns som ikke lar seg korrigere med briller
• Dysleksi og andre lesevansker
• Adhd
• Fysisk funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å lese en bok
• Kognitive utfordringer og/eller språkvansker på grunn av sykdom eller skade

Arbeidsmiljøloven stiller strenge krav til at arbeidsmiljøet ivaretar arbeidstakerens fysiske og psykiske helse. Dette innebærer også at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal kunne delta i arbeidslivet ut fra sine faglige kvalifikasjoner og preferanser, og ikke ut fra hvilke arbeidsplasser som er tilgjengelig for den enkelte.

Tilrettelegging på arbeidsplassen:

Arbeidssøkere og arbeidstakere har en rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Målet er å sikre at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre.

Arbeidgiver skal vurdere hvilke tilretteleggingstiltak som trengs for å imøtekomme arbeidssøker eller arbeidstakers behov. For eksempel kan det bety at arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidstid eller arbeidsoppgaver, eller av fysiske forhold som dørterskler eller installering av heis.

Retten til individuell tilrettelegging gjelder så fremt tilretteleggingen ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Manglende individuell tilrettelegging kan være diskriminering.

Rettighetssenteret: 

Dersom du trenger ytterligere råd vedrørende tilrettelegging på jobb og dine rettigheter i arbeidslivet, kan du kontakte rettighetssenteret eller likestillings og diskrimineringsombudet.

Nav:

I Nav- loven §14a heter det at «alle som henveder seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistansbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering». Brukeren skal få skriftelig vurdering av:

• Sine muligheter for å komme i arbeid
• Hva slags arbeid som skal være målet
• Behovet for bistand for å komme i arbeid
• Om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevne er nedsatt
• Hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren.

Dersom man som følge av nedsatt funksjonsevne trenger bistand til å få eller beholde jobb, har nav en rekke ulike arbeidsrettede tiltak. Nav vil i første rekke gjøre en grundig vurdering av mulighetene på arbeidsmarkedet gjennom en arbeidsvurdering dersom det er behov for det. Dette kan være aktuelt dersom man for eksempel har vært lenge utenfor arbeidslivet, eller dersom man søker om arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller kvalifiseringsprogrammet.

Dette vil igjen kunne resultere i at man i fellesskap utarbeider en aktivitetsplan med aktuelle aktiviteter for å komme i arbeid, for eksempel:

• Arbeidspraksis
• Behandling/ rehabilitering
• Kurs/ utdanning
• Tilrettelegging av arbeidsplass
• Sosial trening og mestring

Arbeidsavklaringspenger:

Det kan være aktuelt med arbeidsavklaringspenger mens man er:

• Under aktiv behandling
• Under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
• Under arbeidsutprøving
• Under oppfølging av nav etter at behandling og tiltak er forsøkt
• Under utarbeidelse av aktivitetsplan
• I påvente av aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
• Mens en uføresak bli vurdert
• Student med behov for behandling for å kunne gjenoppta studier. 

Mer informasjon om arbeidsavklaringspenger se nav sine nettsider.

Tiltak for å komme i jobb:

Hvis du står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller ønsker å komme i jobb kan nav vurdere flere tiltak og virkemidler. Her kan du lese litt om hva de enkelte tiltakene og virkemidlene innebærer:

Avklaring

Avklaring er rettet mot deg som er usikker på hva du kan jobbe med, for eksempel fordi du har fått dårligere helse eller vært lenge ute av arbeidslivet. Avklaring kan innebære ekstra hjelp til kartlegging eller utprøving av arbeidsevne.

Nyttig å vite:

Hvis du får en stønad til livsopphold for eksempel sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, beholder du ytelsen mens du deltar på tiltaket. Hvis ikke, kan du ha rett til tiltakspenger.

Oppfølgingstiltak

Oppfølgingstiltak er for deg som trenger støtte eller veiledning til å finne eller beholde en jobb. Dette kan være en mentor på arbeids eller studieplassen eller støtte fra en veileder. 

Arbeidsrettet helsetilbud

Nav kan hjelpe til med behandling og rehabilitering slik at du kan komme i jobb så fort som mulig.

Arbeidsrettet rehabilitering er et tiltak som skal styrke arbeidsevnen din, og som gjennom rehabilitering skal gi hjel til å mestre helserelaterte og sosiale problemer som hindrer deg i å delta i arbeidslivet.

Er du sykmeldt og har en lettere psykisk lidelse, kan du få behandling hos psykolog eller psykiater. Hvis du har en kombinasjon av lettere psykiske og fysiske plager, kan du få behandling hos psykiater og legespesialist eller fysioterapaut. 

Arbeidsutprøving

Hvis du vil prøve seg i en bestemt type jobb en kort periode, trenger opplæring eller ønsker en referanse mens du søker vanlig jobb, kan du søke om å få arbeidstrening. Det finnes tiltak for deg som har lite arbeidserfarling eller deg som har nedsatt arbeidsevne og har behov for å jobbe i et skjermet arbeidsmiljø.

Tilskudd til lønnsutgifter

Lønnstilskudd vil si at arbeidsgiver får dekket en del av lønnen din. Nav kan innvilge lønnstilskudd om du har problemer med å få en jobb på ordinære lønns og arbeidsvilkår, eller om du står i fare for å miste jobben din av helsemessige årsaker. Det kan også være aktuelt med kronisk sykdom eller graviditet som fører til stort sykefravær.

Kvalifisering

Nav har tiltak for deg som trenger mer kompetanse fr du kan konkurrere på arbeidsmarkedet på linje med andre. Opplæringen er vanligvis arbeidsmarkedskurs (amo-kurs) eller jobbklubb.

Tilrettelegging

Nav har flere tiltak som kan være aktuelle for deg som kan jobbe hvis de praktiske forholdene blir lagt til rette for det. Du kan få hjelp til å vurdere hvordan arbeidsplassen kan tilpasses behovene dine. Nav kan også tilby hjelpemidler, eller gi tilskudd til arbeidsgiver for å gjøre nødvendige tilpasninger.

Tilrettelagt arbeid er tiltak for deg som har behov for arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver som er tilpasset deg.

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet er for deg som ønsker å komme i arbeid, men trenger ekstra oppfølging for å klare det.

Du kan søke kommunen om HC-kort om du har behov for parkeringslettelser fordi du ikke kan gå, eller har store vanskeligheter med å bevege deg.

Du kan søke om HC-kort som passasjer eller fører. 

For å søke om HC- korte må du:

– Ha legeattest som viser at du ikke kan gå eller har store vanskeligheter med å bevege deg over lengder.

– Kunne dokumentere at du har et særlig behov for å parkere nærme spesifikke steder som bosted, arbeidsplass, skole eller i forbindelse med aktivitet. 

Hvis du søker som passasjer, gjelder et tilleggsvilkår om at passasjeren må ha behov for hjelp av fører utenfor kjøretøyet. 

HC- kort er personlig og det er forbudt for andre å benytte det. For at kortet skal være gyldig når man er passasjer, må kortinnehaver selv være med i bilden ved parkering. 

Med HC- kort kan du parkere på parkeringsplasser reservert for forflyttningshemmede. i tillegg gir tillatelsen rett til gratis parkering på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser, samt på andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplasser hvor det ikke er skiltet med betalingsplikt for forflytningshemmede. Det vil også være gratis å parkere på steder der det er innført kommunal boligsoneparkering.